Mens syrinene nå er i full blomst i norske hager, advarer forsker om at noen av de mest populære hageplanter utgjør en trussel mot norsk natur – med en mulig samfunnskostnad på 30 milliarder kroner i året.
Fremmedarter som syrin, lupin og rynkerose forbindes av mange med sommer og hageglede. Men de samme artene kan også spre seg ukontrollert og fortrenge lokale arter når de slipper ut i naturen.

– Mange av artene som skaper store problemer i norsk natur i dag, har kommet inn gjennom hager og grøntanlegg. Dette er ikke bare et naturproblem, men også et betydelig samfunnsøkonomisk problem, sier Anders Gunnar Helle, doktorgradsstipendiat i forskningssenteret earthresQue ved NMBU.
Kan koste milliarder hvert år
Han viser til at norske beregninger fra 2014 anslo kostnadene ved fremmedarter til mellom 1,4 og 3,9 milliarder kroner årlig. Siden den gang har både spredningsomfanget av fremmede arter og dokumenterte kostnader økt internasjonalt.

– En FN-rapport fra 2023 viser at de globale kostnadene knyttet til fremmedarter er rundt 5500 milliarder kroner årlig, og utviklingen har vært rask. Dersom vi legger en tilsvarende utvikling til grunn i Norge, kan kostnadene i dag ligge rundt 30 milliarder kroner i året bare her, sier Helle.
– Det er store mørketall, og mange kostnader er ikke godt dokumentert. Det betyr at de reelle kostnadene kan være enda høyere, sier han.
Hager er inngangsport
Fremmedarter er arter som spres utenfor sitt naturlige område ved hjelp av mennesker. Mange kommer inn via hagesentre, hager og grøntanlegg. Noen av de fremmede artene er plantene vi betaler for, mens andre følger med på lasset gjennom jorda planta står i eller som parasitter og sykdommer på plantene.

– Hager og anleggsområder er blant de viktigste inngangsportene for fremmedarter i Norge. Det vi velger å plante, har direkte betydning for naturen rundt oss, sier Helle.
Klimaendringer vil samtidig forsterke problemet.
– Mange fremmedarter trives godt i temperaturer som Sør-Norge allerede er på vei inn i, samtidig som at Nord-Norge blir stadig mer levelig for nye fremmede arter. Når dette kombineres med omfattende arealinngrep, øker risikoen for videre spredning kraftig, sier han.
Vanskelige og dyre å bekjempe
Når fremmede planter først etablerer seg, kan de bli svært vanskelige og kostbare å bekjempe.
– Mange arter bygger opp frøbanker i jorda som kan vare i flere tiår. Det gjør at enkelttiltak enten blir veldig dyre eller må gjentas over lang tid, og kostnadene øker dermed også betydelig, sier Helle.

Han mener hagesesongen er et viktig tidspunkt for å øke bevisstheten.
– Dette er artene mange møter i hagen sin uten å tenke over konsekvensene. Men de kan få store følger når de sprer seg videre ut i naturen, sier han.
Etterlyser strengere forebygging
Helle mener Norge må bli langt mer proaktive i håndteringen.
– Det er nesten gratis å hindre import av arter med høy risiko. Når de først har etablert seg, blir regningen enorm. I dag er vi mer opptatt av å slukke branner enn å hindre at de oppstår, sier han.
Fakta
- Fremmedarter er arter som spres utenfor sitt naturlige område ved hjelp av mennesker.
- Norske myndigheter anslo i 2014 kostnadene ved fremmedarter til mellom 1,4 og 3,9 milliarder kroner årlig.
- Nye beregninger antyder at kostnadene i Norge i dag kan ligge rundt 30 milliarder kroner i året.
- FN anslo i 2023 de globale kostnadene ved fremmedarter til rundt 5500 milliarder kroner årlig.
- Det billigste og mest effektive tiltaket er regulering og forbud
Om Anders Gunnar Helle
- Økolog. Fra Sarpsborg, bor i Roma der han jobber i FN. Født i 1996
- Skriver doktorgrad i økologi forskningssenteret SFI earthresQue ved NMBU
- 2023: Kåret til ledestjerne av Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/d2/ledestjerner/ledestjerner/ledestjerner-2023/nmbu/han-skulle-bli-tommerhugger-n…
















