Dårlige veier koster menneskeliv, nordmenn bruker enorme mengder plast, og norsk matgresskar blir stadig mer populært. Samtidig gjør Norge rent bord under Nordisk råds prisutdeling. Her er noen av sakene som preger inngangen til en ny uke.
Dårlige veier medvirket til 19 dødsfall
En av fem som mistet livet i trafikken i 2025, omkom i ulykker der forhold ved veien var en medvirkende årsak. Det viser tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe, som NAF trekker fram. Totalt dreier det seg om 19 menneskeliv.
Hull i veibanen, mangelfull skilting, dårlig sikt og uheldig veiutforming er blant faktorene. NAF frykter at økende vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene vil gjøre det vanskeligere å nå nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken.
Kilde: NAF
Hver nordmann bruker 141 kilo plast i året
Minst 785.000 tonn plast ble satt på det norske markedet i 2024. Det tilsvarer 141 kilo per innbygger, ifølge en ny kartlegging fra Miljødirektoratet.
Plastemballasje utgjør den største kategorien, etterfulgt av plast til bygg og anlegg. Bare rundt 34 prosent av plastemballasjen ble materialgjenvunnet i 2024. Miljødirektoratet mener det er nødvendig å redusere unødvendig plastbruk og legge bedre til rette for ombruk og gjenvinning.
Kilde: Miljødirektoratet
Stormskader kan bli til vannskader
Etter helgens storm Boelo har forsikringsselskapet Frende mottatt titalls skademeldinger. Nå advarer selskapet om at kraftig nedbør kan forverre skadene.
Særlig utsatt er bygninger med skader på takstein, takrenner eller kledning. Huseiere oppfordres til å kontrollere tak og nedløp, fjerne løse gjenstander og sørge for at vannet kan renne unna. Samtidig understrekes det at ingen bør utsette seg for fare under oppryddingen.
Kilde: Frende Forsikring
Norsk gresskar blir stadig mer populært
Salget av norsk matgresskar har økt med 60 prosent siden 2022, og fra 2024 til 2025 ble salget mer enn doblet. Det viser tall fra Landbruksdirektoratet som Opplysningskontoret for frukt og grønt presenterer.
Gresskar er ikke lenger bare halloweenpynt. Stadig flere bruker grønnsaken i supper, gryter og bakverk. Likevel viser en undersøkelse at over halvparten av dem som kjøpte halloweengresskar i fjor, ikke spiste noe av det. Opplysningskontoret anbefaler særlig hokkaidogresskar, som kan tilberedes med skallet på.
Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Historisk norsk prisdryss i Norden
For første gang i historien går alle de fem prisene fra Nordisk råd til norske vinnere. Prisene deles ut innen litteratur, barne- og ungdomslitteratur, film, musikk og miljø.
Blant vinnerne er forfatter Sigbjørn Skåden, som mottar litteraturprisen for romanen «Láŋtdievvá / Planterhaug». Det er 35 år siden et samiskspråklig verk sist vant prisen. Miljøagentene får Nordisk råds miljøpris for sitt arbeid med å engasjere barn og unge i miljøspørsmål.
Prisene står sentralt under Nordisk råds sesjon i Helsingfors denne uken.
Kilde: Stortinget
Norden samles om sikkerhet og beredskap
Stats- og regjeringsledere, parlamentspresidenter og 87 parlamentarikere fra de nordiske landene møtes i Helsingfors 26.–29. oktober.
Samfunnssikkerhet, beredskap og nordisk motstandskraft er blant hovedtemaene. Deltakerne skal diskutere hvordan landene kan samarbeide tettere om grenseoverskridende utfordringer, informasjonsdeling og krisehåndtering. Finlands president Alexander Stubb er hovedgjest.
Kilde: Stortinget
Vil forebygge flere traktorbranner
Landkreditt Forsikring har registrert mer enn 120 branner i landbruksmaskiner siden 2020. Nå oppfordres bønder til å kontrollere maskinene før vinterlagring.
Elektriske feil, oppsamlet støv, lekkasjer og varmgang er blant de vanligste risikofaktorene. Forsikringsselskapet anbefaler grundig rengjøring, kontroll av batterier og kabler og at hovedstrømbryteren slås av når maskinene settes bort.
Kilde: Landkreditt
Svalbards frøhvelv hedres internasjonalt
Svalbard globale frøhvelv har mottatt den prestisjetunge spanske utmerkelsen Princess of Asturias Award for internasjonalt samarbeid.
Prisen ble delt ut i Oviedo i Spania. Frøhvelvet på Svalbard bevarer sikkerhetskopier av frø fra genbanker over hele verden og spiller en viktig rolle i arbeidet med å sikre framtidens matproduksjon og biologiske mangfold.
Kilde: Landbruks- og matdepartementet, 24. oktober
Naturtoppmøte starter i Armenia
Klima- og miljøminister Sigrun Aasland deltar denne uken på FNs naturtoppmøte COP17 i Armenia.
Et sentralt tema er hvordan verdens land ligger an med å oppfylle målene i den internasjonale naturavtalen. Avtalen skal blant annet bidra til å stanse tapet av natur og biologisk mangfold. Under møtet skal landene vurdere framdriften og diskutere veien videre.
Kilde: Klima- og miljødepartementet, 25. oktober














